- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Første bind /
143

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

makt, og han henfalt atter i avmakt og bevisstløshet.
Til sist kom han helt til sig selv.

Det hendte en morgen ved titiden. Til dette
klokkeslett om morgenen kom solen på klare dager med en
lang stripe på den høire vegg i hans værelse og
oplyste kroken ved siden av døren. Ved hans leie stod
Nastasja og et annet menneske, som så meget
nysgjerrig på ham, men som var ham aldeles ubekjent.
Det var en ung mann i kaftan, med skjegg, og som
efter utseendet lignet et bud. Fra den halvt åpnede
dør så hans vertinne inn.

«Hvem er denne, Nastasja?» spurte han og pekte
på den unge mann.

«Nei se, han er kommen til bevissthet!» sa hun.

«Ja, han er ved bevissthet,» svarte budet. Da
vertinnen, som hadde betraktet ham fra døren, fikk vite
at han var ved bevissthet, lukket hun straks døren
igjen og forsvant. Hun var alltid meget sky og hadde
vanskelig for å utholde samtaler og forklaringer. Hun
var firti år, tykk og fet, hadde sorte øienbryn og sorte
øine, godmodig på grunn av sin korpulens og lathet;
i og for sig var hun meget smukk, men genert, mer
enn nødvendig.

«De — hvem er De?» vedblev han å spørre idet han
vendte sig til selve budet. Men i det samme øieblikk
blev døren igjen åpnet på vid vegg, og Razumichin
kom inn, litt bøiet på grunn av sin høide.

«For en skibskahytt,» ropte han idet han kom inn,
«alltid støter jeg pannen mot loftet; og dette kaller
man til og med et beboelsesrum! Og du, bror, er du
kommen til bevissthet? Jeg fikk nylig høre det av
Paschenka.»

«Han er nylig våknet,» sa Nastasja.

«Nylig kommen til bevissthet,» gjentok budet med
et smil.

«Og De, hvem er De, med tillatelse?» spurte
plutselig Razumichin idet han vendte sig til ham.

«Jeg er Vrazumichin, med tillatelse, ikke
Razumichin som alle kaller mig, men Vrazumichin, student,

143

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/1/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free