- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
23

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje del - IV - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sant? Når har det hendt! Ja, ved Gud, du har endog
hatt pomade i håret. Bøi dig!»

«Svin!!!»

Raskolnikov lo i den grad at han ikke kunde holde
sig, lot det til, og under latter trådte de inn i
Porfy-rius’s leilighet. Og det var nødvendig for Raskolnikov;
fra værelsene kunde man høre at de kom inn under
latter og stadig lo i korridoren.

«Ikke et ord mere eller jeg . . . knuser dig!»
hvisket Razumichin rasende og grep Raskolnikov i
skulderen.

V

Raskolnikov var allerede gått inn i værelset. Ved
sin inntreden så han ut som han av all kraft
holdt sig fra å bryte ut i latter. Efter ham gikk
Razumichin skamfull, med et aldeles forstyrret og vilt
fysiognomi, rød som en pion, lang og ulenket. Hans
ansikt og hele hans figur var virkelig i dette øieblikk
latterlig og forklarte Raskolnikovs latter. Denne, som
ikke var presentert, bukket for verten, som stod midt
i værelset og så spørrende på dem, rakte frem sin
hånd og trykte vertens, fremdeles med tydelig,
overordentlig kraft for å dempe sin munterhet, for i det
minste å si et par ord for å forestille sig. Men knapt
hadde han fått antatt en alvorlig mine og mumlet
noget, — før han plutselig uvilkårlig igjen kom til å
kaste et blikk på Razumichin så han ikke kunde holde
sig lenger; den tilbakeholdte latter brøt ut mere
ubehersket enn han til nu med makt hadde holdt den
tilbake. Det ualmindelige raseri som Razumichin optok
denne «hjertelige latter» med, gav hele scenen preg
av opriktig munterhet og naturlighet, hvad der var
hovedsaken. Razumichin bidrog likesom med vilje
hertil.

«Fy, fanden!» brøt han ut og hevet hånden og slo

23

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0023.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free