Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjerde del - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
følelser? Det vilde være riktigere, tusen ganger
riktigere og fornuftigere å gå på hodet i vannet og med
én gang gjøre slutt på det.»
«Men hvad vilde der så bli av dem?» spurte Sonja
sakte idet hun så smertelig på ham, men samtidig som
om hun overhodet ikke var forundret over hans
forslag. Raskolnikov så på henne med et underlig blikk.
Han leste alt i hennes øine. Sannsynligvis hadde hun
selv lenge næret en sådan tanke. Måskje hadde hun
mange ganger meget alvorlig i sin fortvilelse tenkt over
hvorledes hun med én gang kunde gjøre ende på alt,
og det med sådant alvor at hun nu næsten ikke var
forbauset over hans forslag. Heller ikke hadde hun
bemerket hårdheten i hans ord; hun hadde visst heller
ikke lagt merke til meningen med hans bebreidelser
og hans eiendommelige syn på hennes skjensel, det
så han tydelig. Men han forstod til fulle til
hvilken uhyre grad av smerte tanken på hennes æreløse
og skjendige stilling hadde oprevet henne, og det hadde
allerede lenge vært tilfellet. Hvad kunde der vel, hvad
kunde der vel være, tenkte han, som like til nu hindret
hennes beslutning og gjøre slutt på alt med én gang?
Nu forstod han først fullstendig hvad disse fattige,
små, faderløse barn og denne stakkars, halvt
vanvittige Katerina Ivanovna med sin tæring og sin sykelige
trang til å støte hodet mot veggen hadde å bety for
henne.
Men ikke desto mindre var det klart for ham at
Sonja med sin karakter og med den dannelse hun
hadde fått, i intet tilfelle kunde bli lenger i en slik
stilling. For ham stilte sig dog det spørsmål: hvorfor
hadde hun kunnet forbli så altfor lenge i denne stilling
uten å miste forstanden, når hun ikke hadde kraft nok
til å styrte sig i vannet? Visstnok forstod han at
Sonjas stilling var en tilfeldig fremtoning i samfundet,
om den enn ulykkeligvis langt fra var enestående og
undtagelsesvis. Men nettop denne undtagelsesstilling,
den smule dannelse hun hadde fått, og hele hennes
foregående liv, forekom det ham, vilde med en gang ha
107
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
