Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
nen feil han hadde begått igår i sin iver, av sin
unødvendige meddelsomhet i sin ophisselse ... Så fulgte
hele denne morgen ubehagelighet på ubehagelighet
likesom forsettlig. Endog i senatet ventet ham et uhell
med en sak som han hadde umaket sig så med. I
særlig grad ergret husverten ham; han hadde av ham leid
en leilighet i anledning av sitt snart forestående
giftermål og hadde latt den pusse op på sin egen regning.
Denne vert var en tysk håndverker, som hadde tjent
sig rik. Han vilde ikke på nogen måte gå inn på å
anullere den inngåtte kontrakt og forlangte hele den i
kontrakten stipulerte leie, uaktet Peter Petrovitsj
vilde overlate ham leiligheten næsten nyoppusset.
Likeledes vilde man i møbelmagasinet ikke tilbakebetale
ham en rubel av de håndpenger han hadde betalt for
de kjøpte møbler, som ennu ikke var overflyttet til
hans leilighet. «Jeg kan dog ikke gifte mig for
møblenes skyld!» sa Peter Petrovitsj ved sig selv og skar
tenner, og på samme tid for det ennu en gang et
fortvilet håp gjennem ham: «Skulde virkelig alt være
ugjenkallelig tapt og forbi? «Skulde det virkelig ikke
være mulig å gjøre ennu et forsøk?» Tanken på
Dunetsjka for som et stikk forførerisk gjennem hans
hjerte. Med pine gjennemlevde han dette øieblikk, og
så sant det med bare ønsket alene hadde vært mulig
å drepe Raskolnikov, vilde Peter Petrovitsj uten nølen
ha uttalt dette ønske.
En feil var det dessuten at jeg ikke har gitt dem
penger,» tenkte han idet han mørk til sinns vendte
tilbake til Lebesjatnikovs værelse, — «og hvorfor er
jeg for fanden blitt en slik jøde? Det var dog i det
stykke ingen beregning! Jeg tenkte å holde dem i dyp
fattigdom og på den måte bringe det derhen at de vilde
betrakte mig som et forsyn; men nu er de borte! . . .
Fy! . . . Nei, hvis jeg i all denne tid bare hadde gitt
dem f. eks. halv annet tusen rubler til utstyr, gaver,
forskjellige skrin, necessaires, edelstener, stoffer og
alt dette kram fra Knop og fra det engelske Magasin,
så vilde saken ha stått bedre og sikrere. De vilde da
150
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
