Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stabskaptein — var heller ikke kommet; men det viste
sig at han siden igår morges var «uten bakben», så
drukken hadde han vært. Kort sagt, der var bare
kommet : polakken, en heslig, taus kancellist, i fettet frakk,
med finner i ansiktet, og som det luktet motbydelig av;
dessuten var der kommet en døv og næsten blind
gamling, som en gang hadde gjort tjeneste i postvesenet,
og som en ukjent person siden uminnelige tider og av
en ukjent grunn hadde innlosjert sig hos Amalia
Ivan-ovna. Der kom også en drukken, avskjediget løitnant,
i virkeligheten hadde han vært proviantforvalter, med
en uanstendig, høi latter, og «tenk Dem» uten vest!
Der kom også en som satte sig like til bordet uten en
gang å hilse på Katerina Ivanovna, og så til slutt kom
der en person, som i mangel av klær hadde trukket på
sig en slåbrok, og dette var i den grad uanstendig at
Amalia Ivanovna og polakken ved forente
anstrengelser fikk satt ham på dør. Polakken hadde forresten
bragt med sig to andre polakker, som overhodet aldri
hadde bodd hos Amalia Ivanovna, og som ingen hittil
hadde sett der i huset. Alt dette ergret Katerina
Ivanovna i høi grad. For hvem var efter dette alle
forberedelser gjort? For å skaffe plass hadde man ikke
satt barna ved bordet, som dessuten optok hele
værelset, men dekket for dem i det bakerste hjørne på
kofferten, hvor begge de to små satt på en liten benk,
og Poletsjka som den største måtte passe på dem, gi
dem mat og pusse nesene på dem som på «velopdragne
barn». Kort sagt, Katerina Ivanovna så sig nødt til å
hilse på alle med dobbelt verdighet, ja, næsten med
overmot. Særlig strengt betraktet hun nogen personer
og innbød dem med en overlegen mine å sette sig til
bords. Da hun mente at Amalia Ivanovna av en eller
annen grunn måtte være ansvarlig for alle dem som
ikke kom, begynte hun plutselig å behandle henne
ytterst likegyldig, hvilket denne straks merket og følte
sig høist pikert over. En sådan begynnelse lovte ingen
god ende. Endelig satte man sig. Raskolnikov kom
inn næsten i det samme øieblikk som de var vendt til-
174
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
