- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
222

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte del - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

heller ikke få det, det gir jeg mitt ord på. Med det
som de har, kan de ikke dømme noget menneske. Nå,
nu er det nok om det . . . Jeg har sagt dig det forat
du skal vite det . . . Med min søster og min mor skal
jeg anstrenge mig for å make det slik at de ikke skal
tro på det og ikke bli forskrekket . . . min søster synes
nu forresten å være sikret . . . følgelig også min mor
. . . se det er alt. Vær forresten forsiktig — vil du
komme til mig i fengslet når jeg sitter der?»

«Å ja, jeg vil, jeg vil komme.»

Begge satt side om side, sørgmodige og nedslagne,
som om de efter stormen var kastet alene op på en øde
kyst. Han så på Sonja og følte hvor meget hennes
kjærlighet var for ham, og forunderlig nok, det blev
plutselig tungt og smertefullt for ham at man elsket
ham således. Ja, det var en underlig og skrekkelig
følelse! Da han gikk til Sonja, følte han at alt hans håp
og hans eneste utvei var hos henne. Han tenkte at han
der kunde bli kvitt om det blott var en del av sine
kvaler, og plutselig, nu, når hele hennes hjerte vendte sig
mot ham, følte og forstod han at han var meget
ulykkeligere enn han hadde vært før.

«Sonja,» sa han — «det er bedre at du ikke kommer
til mig når jeg kommer til å sitte i fengslet.»

Sonja svarte ikke, hun bare gråt. Der hengikk
nogen minutter.

«Har du et kors*) ?» spurte hun plutselig uventet
som om hun plutselig kom til å tenke på det.

Han forstod i begynnelsen ikke spørsmålet.

«Nei, du har vel ikke? Her, ta dette av cypresstre.
Jeg har et annet, av kobber, fra Lisabeta. Hun og jeg
byttet kors, hun gav mig sitt kors, og jeg gav henne
mitt helgenbillede. Jeg vil nu bære Lisabetas, og her
har du dette. Ta det . . . se, her er mitt! Det er jo
mitt!» bad hun. «Vi skal sammen bære lidelsen, og
så skal vi også bære korset sammen.»

*) Russerne får ved dåpen et kors, som de bærer på sig
hele livet.

222

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0222.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free