- Project Runeberg -  Raskolnikof : (forbrytelse og straff) / Annet bind /
244

(1929) [MARC] Author: Fjodor Dostojevskij
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette del - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tenkte han. Han gikk ut av kneipen og skyndte sig så
han næsten løp. Tanken på Dunja og moren bragte
plutselig av en eller annen grunn over ham likesom en
panisk skrekk. Den natt våknet han på morgensiden i
et kratt på Kresttofski-øen, han skalv da helt igjennem
av feber. Han gikk hjem og kom dit tidlig om
morgenen. Efter nogen timers søvn forsvant feberen; men
han våknet sent, klokken var alt to om eftermiddagen.

Han kom til å huske at Katerina Ivanovnas
begravelse var bestemt til idag, og han var glad over at
han ikke hadde vært tilstede der. Nastasja bragte ham
mat. Han spiste og drakk med stor appetitt, næsten
med begjærlighet. Hans hode var klarere, og han selv
var roligere enn han hadde vært disse siste dager. Han
undret sig endog til sine øieblikk over de tidligere
anfall av panisk skrekk. Døren gikk op, og Razumichin
trådte inn.

«Å, han spiser, følgelig er han ikke syk!» sa
Razumichin, tok en stol og satte sig hen til bordet
likeover-for Raskolnikov. Han befant sig i en heftig bevegelse
og anstrengte sig for å skjule det. Han talte med
synlig ergrelse; men han forhastet sig ikke og hevet
ikke stemmen synderlig. Man kunde tro der skjulte
sig hos ham en særegen og uttrykkelig hensikt. «Hør,»
begynte han bestemt, — «jeg bryr mig fanden om
dere alle sammen; men av alt som jeg nu ser, er det
klart at jeg ikke kan forstå noget; tro dog ikke at jeg
er kommen for å spørre dig ut. Det angår mig aldeles
ikke! Jeg vil ikke vite noget! Om du nu vilde
åpenbare alt, alle deres hemmeligheter, så vilde jeg kanskje
ikke høre på det, jeg vilde blåse på det og gå min vei.
Jeg er kommen ibare for personlig og bestemt å få vite:
Er det sant, for det første at du er gal? Der er
(ensteds) dem, ser du, som er av den anskuelse at du er
det, eller at du har anlegg for det. Jeg må tilstå for
dig at jeg selv var sterkt tilbøielig til å tro det, for det
første fordi når jeg tok hensyn til dine dumme og til
dels avskyelige handlinger (som ikke finner nogen
forklaring), og for det annet på grunn av din opfør-

244

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:28:52 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/raskol/2/0244.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free