Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Epilog - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
feberfantasier fikk man høre ord, av hvilke man kunde
slutte at hun hadde ant langt mere om hennes sønns
fryktelige skjebne enn man hadde tenkt.
Raskolnikov visste lenge intet om morens død, uaktet
brevvekslingen med Petersburg var kommet i gang fra
begynnelsen av hans deportasjon til Sibiria. Den blev
besørget av Sonja, som nøiaktig hver måned skrev til
Petersburg under Razumichins adresse og likeså
akkurat hver måned fikk svar derfra igjen. Sonjas brev
forekom Dunja og Razumichin til å begynne med litt
tørre og utilfredsstillende; men til slutt fant begge at
det var umulig å skrive bedre; for av disse brever fikk
de nettop den fullstendigste og nøiaktigste fremstilling
av den ulykkelige brors skjebne. Sonjas brev var fulle
av den mest dagligdagse virkelighet, av den mest
likefremme og klare beskrivelse av alle omstendigheter i
Raskolnikovs fengselsliv. Der fantes hverken nogen
uttalelse om hennes egne forhåpninger eller
formodninger om fremtiden eller beskrivelse av hennes egne
følelser. Istedenfor å forsøke på å meddele noget om
hans sjels tilstand eller overhodet noget om hans indre
liv stod der bare fakta d. v. s. hans egne ord, nøiaktige
underretninger om hans sundhetstilstand, hvad han
ønsket når hun besøkte ham, hvad han bad om, og hvad
han bad henne utrette for sig osv. Billedet av den
ulykkelige bror trådte herved frem av sig selv, det
avtegnet sig skarpt og klart.
Men lite gledelig kunde Dunja og hennes mann finne
i disse meddelelser, især i begynnelsen. Sonja fortalte
stadig at han var mørk og ordknapp, ja, at han næsten
ikke interesserte sig for de underretninger som hun
meddelte ham av de brever hun hadde fått. Hun skrev
at han undertiden spurte om moren, og da hun så at
han allerede ante sannheten, og derfor til sist meddelte
ham at hun var død, syntes til hennes forbauselse ikke
engang denne underretning å gjøre synderlig inntrykk
på ham, i det minste så det slik ut å dømme efter hans
ytre. Hun meddelte blandt annet at han, uaktet han
øiensynlig var så hensunken i sig selv og innesluttet
343f
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
