Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Synd, Satan, forsoning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
56
*
* , J
i “i iitJSr |g *“ i
SYND.
SATAN. FORSONING.
Gott ist ja nichts als gut, Verdammniss, Tod und Pein,
und was man bose nennt muss, Mensch, in dir nur sein.
Angelus Silesius.
Saasnart Gud fremtræder som skaper, og evolutionens
hjul begynder, saa opstaar straks kilden til Guds eller
det godes motsætning, nemlig „det onde“. Uten en bak
grund kan det gode ikke fremtræde som „godt“, det onde
maa nødvendigvis fødes samtidig. Saasnart utviklingen
begynder er dermed en „ retning“ givet, alt som følger
denne retning kaldes „godt“, og alt som hænger igjen
eller peker motsat kaldes „ondt“.
Kun vanskelig har mennesket kunnet forklare sig
det ondes opkomst, naar alt er utgaaet fra Gud, det gode.
Men det onde, som saadant, er ikke utgaaet fra Gud.
Gud er hævet over baade godt og ondt; det onde er
fremgaaet av utviklingen som en nødvendighet, uten
hvilket intet „godt“ kunde erkjendes. Gud er hverken
ond eller god; det er utenfor Gud at man maa søke
dette, siger Origenes, og i Koranen staar: Det gode som
hænder dig kommer fra Gud og det onde fra dig seiv.
Og Sufismen gjentar det samme: Menneskene frygter Dig
(Gud), men jeg frygter mig seiv; thi det onde kommer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Dec 11 16:00:44 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/relirel/0058.html