- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 1. Retskilderne og statsretten. Den nordiske Statsret ved T.H. Aschehoug /
65

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Departementschefernes besluttende Myndighed.

65

I alle Tilfælde antages derimod Afgjørelsen af mindre
vigtige Sager at kunne henlægges til vedkommende
Departementschef. Saadan Myndighed kan han imidlertid efter norsk
Opfatning ikke tiltage sig selv. Den maa hjemles ham enten ved
Lov eller kongelig Resolution, hvilket især i den senere Tid er
sket i stor Udstrækning. Heri ligger den store Forskjel mellem
en svensk og en norsk Departementschefs Stilling.

Naar Lovgivningen tillægger Kongen en vis Myndighed,
maa det kunne ske med Forbehold af, at han ikke overdrager
den til et enkelt Regjeringsdepartement. Omvendt kan
Lovgivningen ved at henlægge et vist Slags til den udøvende Magt
henhørende Anliggender til et Regjeringsdepartement ikke hindre
Kongen fra selv at overtage den endelige Afgjørelse af dem.
En saadan af Kongens Forgodtbefindende uafhængig Myndighed
kan nemlig Lovgivningen, som allerede paavist, ikke engang ti 1
-lægge den samlede Regjering.

13. Den danske Grundlov1 siger i § 11, at Kongen
udøver sin Myndighed gjennem sine Ministre, i § 12, at Ministrene
ere ansvarlige for Regjeringens Førelse, i § 13, at Kongens
Underskrift giver hans Beslutninger Gyldighed, naar den er ledsaget
af en eller flere Ministres Underskrift, i § 15, at Ministrene i
Forening udgjøre Statsraadet, og i § 16, at alle Love og
vigtige Regjeringsforanstaltninger skulle forhandles i Statsraadet.

Ifølge D. G. § 15 udgjøre altsaa Ministrene, hvis Antal efter
D. G. § 13 bestemmes af Kongen, i Forening Statsraadet. Efter
Grundloven af 1849 § 21, jfr. Rsk. 28 Marts 1848 førtes
Forsædet af den, som af Kongen var udnævnt til Premierminister,
men denne Bestemmelse er i den gjældende Grundlov § 15
forandret derhen, at Kongen fører Forsædet i Statsraadet, jfr. Kgl.
Kundgjørelse 28 Jan. 1852, Forfatningsl. 2 Okt. 1855, § 14, Grl.
18 Nov. 1863 § 12.2

Er Kongen i enkelte Tilfælde forhindret fra at holde
Statsraad, kan han efter D. G. § 16 lade Sagen forhandle i et
Mini-sterraad, der bestaar af samtlige Ministre under Forsæde af

1 Holck, I, 163—171; Matzen, II, 100—131.

2 Tilsagnet i Grl. af 1849 § 21 om, at Statsraadets Ordning bestemmes ved
Lov, er ikke gaaet over i Grundloven af 1866.

Nordisk Retsencyklopædi. I. 2. 5

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:03:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/1-2/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free