- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 1. Retskilderne og statsretten. Den nordiske Statsret ved T.H. Aschehoug /
269

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Optagelse af Statslaan.

269

Saadanne Byrder kunne alene paalægges i Danmark og
Norge ved Lov, i Sverige ved Lov fattet af Konge og
Rigsdag i Forening. Kongen kan altsaa ikke i Kraft af sin øko
nomiske Lovgivningsmyndighed paalægge allmänna besvar.
Visse Arter af saadanne, nemlig Pligten til at underholde
offentlige Veje og at yde Skyds er bestemt i den almindelige Lovbogs
Bygningabalk Kap. 25 og 28. Ligeledes er Skydsbetalingen fastsat
af Kongen og Rigsdagen i Forening, se Fr. 31 Maj 1878.

21. Efter N. G. § 75 b tilkommer det Storthinget at
aabne Laan paa Rigets Kredit, hvilket kan ske ved almindelig
Stortingsbeslutning. Efter D. G. § 47 maa intet Statslaan
optages uden ifølge Lov, hvilken Bestemmelse, som før oplyst,
er bleven anvendt saaledes, at Laanets Optagelse kan hjemles
ved foreløbig Lov, se foran, Side 218.

Naar Nationalrepræsentationen meddeler sit Samtykke til
Optagelse af et Statslaan, kan den tillige bestemme, under
hvilke Betingelser Laanet tillades optaget, og hvortil det skal
anvendes. Men Udførelsen af saadanne Beslutninger maa ligesom
Udførelsen af andre Love og Storthingsbeslutninger tilkomme
Kongen. Det er altsaa Regjeringen, som har at underhandle med
Laangiverne og afslutte Kontrakten med dem. Storthinget har
dog undertiden forbeholdt sig Godkjendelse af Kontrakten.1

S. R. F. § 76 siger, at Kongen ikke uden Rigsdagens
Samtykke kan gjøre Laan indenrigs eller udenrigs eller belaste
Riget med ny Gjæld. Man skulde herefter tro, at det var
Kongen, som med Rigsdagens Samtykke havde at optage de
Laan, der gjøres for den svenske Stats Regning. Men saa er
ikke Tilfældet. S. R. F. § 66 siger, at Rigsdagen er ansvarlig
for den Statsgjæld, Rigsgjældskontoret drager Omsorg for, og
denne Bestemmelse er bleven forstaaet saaledes, at Rigsdagen
kan bemyndige Rigsgjældskontoret til at underhandle om og
afslutte de af Rigsdagen besluttede Statslaan. Til Optagelsen af
funderede Statslaan, altsaa Statslaan paa længere Tid, for hvilke
der udfærdiges trykte Partialobligationer, anses dog Kongens
Sanktion nødvendig. I 1878 begjærede Rigsdagen, at Kongen
vilde meddele sin Garanti for det da besluttede Statslaan, se

1 Aschehoug, II, 140 —144, jvfr. III, 592—593.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:03:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/1-2/0285.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free