- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 1. Retskilderne og statsretten. Den nordiske Statsret ved T.H. Aschehoug /
463

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Frafaldelse af Tiltale i Danmark.

463

dansk Retsopfatning1 ganske at negte hin Rigsretsdom
Betydning som Præjudikat.

8. Ministrene kunne for deres Embedsforseelser tiltales ikke
blot af Folkethinget, men ogsaa af Kongen, D. G. §§ 14 og 69.

Det er blevet lært, at Tiltalen ikke med bindende Virkning kan
eftergives hverken af Kongen eller af Folkethinget, eller engang
ved samstemmig Beslutning af begge, men alene ved Lov,
medmindre Spørgsmaalet om Tiltalen kommer til Afgjørelse under
Rigsdagens Granskning af Statsregnskabet. Meddeler da ethvert
af Thingene Decharge og Beslutningen bifaldes af Kongen, saa
ere Ministrene endelig fritagne ikke alene for Erstatningspligt,
men ogsaa for Straffeansvar, uagtet Beslutningen ikke fremtræder
i Lovs Form.2

Om denne Lære er der dog næppe Enighed i Danmark.
Vistnok fastsætter ikke den danske Grundlov nogen vis Tid,
inden Tiltalen maa finde Sted, men heraf flyder dog ingenlunde,
at Tiltaleretten kan holdes i Live gjennem aldeles vilkaarlige
Udsættelser.

§

Mi 11 i steran s v årligheden; E rstatn i ngspl i ut en.

1. Krænker en Minister sin Embedspligt, kan han derved
paadrage sig ikke blot Straf, men ogsaa Pligt til at erstatte den
Skade, hans Forseelse maatte have paaført Ståt eller Individ.

Hvorvidt Tab paa saadan Maade er forvoldt Staten, vil
undertiden, skjønt ikke altid fremgaa ved den Granskning af
Stats-regnskaberne, Nationalrepræsentationen i ethvert af de tre Riger
lader anstille gjennem Revisorer, den dertil har valgt, hvilke
Revisorer i Norge og Danmark vel ikke i Grundloven, men efter
sædvanlig Sprogbrug, kaldes Statsrevisorer.3

Denne Institution har sit Hjem i Sverige. Ifølge S. R. O.
§§ 7 2 73 skal hver ordentlig Rigsdag udnævne 12 Revisorer

1 Scheel, Privatrettens almindelige Del, I, § 45.

2 Matzen, II, 148—151.

3 Aschehoug, Om den konstitutionelle Regnskabskontrol, Kristiania 1S84,
Separataftryk af den Norske Retstidende fra samme Aar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:03:27 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/1-2/0479.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free