- Project Runeberg -  Nordisk Retsencyklopædi / 4. Processen. Den danske og norske Proces /
205

(1878-1899) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

205 § g6. Særlige Regler for Appel i civile Sager.



Paagjældendes Ret til Skadesløsholdelse for Bekostninger; disse
Regler ere nu i Danmark ogsaa anvendelige ved andre Skifter,
L. 30 November 1874 § 41 og 42.

Omvendt maa Enhver indstævnes, overfor hvem man vil have
Retsafgjøreisen formeligt omstødt. Dette kan foranledige
Vanskeligheder ved Skifter. Dansk Konkursl. § 142 og norsk Konkursl.
§ 131 have med Hensyn til Ankestævninger i Konkursboer
bestemt, at disse skulle forkyndes for Bestyreren (den midlertidige
eller Kurator), eller hvis ingen saadan er udnævnt, for
Skifteretten. For andre Skifter haves i Norge ingen fast Regel
medens det i Danmark efter Bestemmelsen i Plak. 20 Januar
1841 ordentligvis er tilstrækkeligt at stævne Skifteforvalteren
og dem, der under Tvisten ere optraadte som Parter.2

Enhver Part, der vil have Retsafgj øreisen forandret til sin
Fordel, maa paaanke den; naar et Dekret er paaanket af den ene Part
til Stadfæstelse eller Forandring, maa den anden Part
kontra-paaanke det, dersom han vil have det forandret til sin Fordel;
derimod behøver han ikke at kontrapaaanke, naar han blot
paa-staaer, at Dekretet skal forblive, som det er. Skjøndt det
saaledes ikke er nødvendigt at kontrapaaanke til Stadfæstelse, er
dette dog tilladt, og der gives ogsaa Tilfælde, hvor det kan
have sin Nytte at gjøre det. 3

Foruden Modparten maa ifølge D. og N. L. 1-2-3 tillige
den eller de Dommere, der have paakj endt Sagen i
Under-instantsen stævnes, ikke blot naar man vil gjøre Ansvar
gjældende mod dem (stævner dem til «for deres Dom eller
Behandling at stande tilrette>,), men ogsaa, naar man blot vil
have Dekretet forandret (stævner Dommeren «til sin Dom eller
Behandling at til- og forsvare»); i sidstnævnte Tilfælde behøver
saadan Indstævning dog ikke at finde Sted i Kontrastævninger, og
i Danmark ej heller i Kontinuationsstævninger, Fr. 16 Januar
1828 § 18.4

2. Stævningen maa indeholde en nærmere Betegnelse af

’ Lasson III p. 92.
’’ U. f. R. 1875, p. 1133.

1 Bang og Larsen § 378, 1, V p. 482, Lasson III p. 151.

4 Bang og Larsen § 378, 2, V p. 4S4, Lasson III p. 154. Jvfr. dansk H.
R. D. 29 Okt. 1873, U. f. R. 1874, p. 115 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:04:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/retsency/4-1/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free