- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
57

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - William Wilson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

William Wilson 57

ikke var vokset til had, adskillig agtelse, endnu mere
respekt, megen frygt og dertil en utrolig nysgjerrig-
het. kfter at ha tilstaat alt vil den virkelige menne-
skekjender blandt mine læsere ikke være i tvil om,
at Wilson og jeg var uadskillelige kammerater.

Utvilsomt var det dette besynderlige forhold
mellem os, som fik mig til at gi mine mange aapne
og fordækte utfald mot ham et anstrøk av godmodig
skjæmt og spøkefuldhet, — istedenfor at de fra min
side var ment at skulle efterlate en brodd og dog
ta sig ut som pudsmageri og smaaærting. Men mine
forsøk i denne retning blev ikke altid kronet
med held, selv ikke der, hvor de var utpønsket med
megen kløgt og beregning, ti min navnefætter ud-
merket sig nu engang ved et medfødt naturligt og
roligt alvor, som gjør sin indehaver absolut usaar-
bar. Han vilde ikke paa nogen maate taale, at man
lo av ham. Jeg kunde ikke finde mer end et
eneste svakt punkt hos ham, og da det var en
legemsfeil, som maaske skyldtes sygdom, vilde det
vel blit skaanet av enhver motstander, som ikke var
ganske renons paa angrepsvaaben. Wilson led under
en defekt ved stemmebaandet som ikke tillot ham
selv i det yderste sindsoprør, at hæve sin røst over en
næsten uhørlig hvisken. Og denne hans talefeil
holdt jeg mig ikke for god til at ta til indtægt saa
godt jeg kunde.

Wilson forsømte ikke paa sin side at øve gjen-
gjæld efter evne, og der var i særdeleshet et enkelt
av hans paafund, som satte mig i vildt raseri. Hvor-
dan han først hadde fundet ut, at jeg var saa ubode-
lig saar paa dette punkt, lyktes det mig aldrig at
komme efter, men da han forstod, hvilket overtak
han her hadde, sparte han mig ikke en eneste gang
for. sine velturnerede spydigheter. Jeg hadde altid
ærgret mig og følt mig forpint over mit tarvelige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free