- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
60

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - William Wilson

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

60 William Wilson

men snarere vink og antydninger, der ikke maatte
komme frem i dagens fulde lys. Jeg lyttet med
stadig stigende uvilje til, hvad han saaledes betrodde
mig, men naar jeg nu mindes hine første tider av
vort samvær, er det min simple pligt at erkjende, at
jeg ikke husker et eneste tilfælde, der min medbeilers
raad var influert av de vildfarelser eller daarskaper,
som hjemsøker vor umodne alder. Og jeg maa
medgi, at hans moralske sans i hvert fald var meget
skarpere end min egen, — i intellektuel begavelse
og verdslig visdom var vel jeg hans overmand. Men
sikkert er det, at jeg nu vilde ha været et bedre og
altsaa lykkeligere menneske, saasandt jeg ikke saa tidt
hadde slaat vrak paa de retledninger og advarsler,
han dengang med dulgt mening hvisket mig i øret.

Som det gik blev jeg mer og mer sta og ubøie-
lig overfor hans protegerende formynderagtige væsen
og stadig dypere forbitret over hans i mine øine
utaalelige hovmod. Jeg sa før, at mine følelser for
ham i den første tid av vort samvær godt kunde ha
utviklet sig til venskap. Men eftersom aarene gik,
blev det tydelig, at min dulgte uvilje og bitterhet
mot ham var vokset til had — og det tiltrods for at
han paa sin side ikke længer var saa utæskende mot
mig som tilforn. Jeg har et indtryk av, at han ved
en enkelt leilighet forstod, hvordan det var fat med
mig, og at han sidenhen undgik, eller ialfald lot som
han vilde undgaa mig.

Mindes jeg ret, var det omkring denne tid, at
vi hadde et voldsomt sammenstøt med ham, hvor-
under han lot fare sin vanlige forsigtighet og op-
traadte med en aapenhet, som var ham fremmed.
Ved denne leilighet blev jeg slaat av visse egen-
heter ved hans tonefald og holdning, som vakte
min dypeste interesse. Der steg op for min sjæls
øie store uklare visioner fra min tidligste barndom,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free