- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
81

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dobbeltmordet i Rue Morgue

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

sin formue. Av sine kreditorers godhet fik han
beholde en liten rest av sin farsarv, og ved streng
sparsommelighet kunde han med de indtægter, den
gav ham, skaffe sig det nødvendige. Det overflødige
bekymret han sig ikke om. Hans eneste luksusbehov
var bøker, og det er det let at skaffe sig i Paris.

Vi traf hverandre første gang i et underlig litet
bibliotek i Rue Montmartre, og det var den
tilfældighet, at vi begge søkte efter den samme meget sjeldne
og merkværdige bok, som gav anledning til at vi stiftet
bekjendtskap. Vi møttes gjentagne ganger. Han
fortalte mig sin historie med al den fortrolighet, en
franskmand hengir sig til, naar han taler om sig
selv, og den vakte min dypeste interesse. Hans
umaadelig utstrakte læsning imponerte mig ogsaa;
og fremfor alt — jeg følte min sjæl opflammet ved
hans indbildningskrafts vilde inderlighet og levende
friskhet. Paa grund av de særlige interesser, jeg
den gang næret, vilde en saadan mands selskap være
av uvurderlig betydning for mig; det følte jeg med en
gang, og det betrodde jeg ham aapent. Tilslut blev
vi enige om, at vi skulde bo sammen, saa længe jeg
opholdt mig der i byen, og da mine vilkaar ikke
var fuldt saa vanskelige som hans, tillot han mig at
bære omkostningerne ved at leie et veirbidt og
forunderlig hus og at indrette det paa en maate, som
passet til det temmelig fantastiske tungsind, som var
fælles for os begge. Det faldefærdige hus laa i en
avsides og ødslig del av Faubourg St. Germain, og
hadde længe staat ubebodd paa grund av en eller
anden overtroisk historie, som vi ikke gad forhøre
os nærmere om.

Var vort daglige liv paa dette sted blit folk
bekjendt, vilde vi sikkert blit betragtet som gale —
skjønt sandsynligvis som gale av ufarlig art. Vi
hadde isolert os fuldstændig, vi tok ikke imot besøk,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free