- Project Runeberg -  Den røde døds maske og andre fortællinger /
125

(1914) [MARC] Author: Edgar Allan Poe Translator: Carl Nærup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Brønden og pendelet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Brønden og pendelet 125

hjerte, fordi dette hjerte staar saa unaturlig stille.
Dernæst en fornemmelse, som var al bevægelse i
tingene pludselig ophørt, og som om de der bærer
mig — et gyseligt følge! — har naadd tvers gjen-
nem avgrunden og er trængt ned til uendelighetens
inderste utilgjængelige riker, hvor de nu hviler ut
efter al strid og møie. Saa mindes jeg bare, at jeg
ligger fladt utstrakt i fugtig, dampende luft; og alt,
alt er vanvid — det tankens vanvid, som søker at
nærme sig forbudne mysterier.

Med ett vaagner min sjæl til bevægelse og lyd,
— hjertet slaar i vildt oprør, og det stormer i mit
øre. Saa en pause, hvor alt er tomhet. Derefter
igjen lyd og bevægelse og berørelse, en kriblende prik-
ken gjennem hele kroppen. Saa den blotte og bare
bevissthet om tilværelse uten en tanke — dette varte
længe. Nu — flammende op som et nakent lyn:
tanken, og med den en isnende rædsel og en vold-
som anspændelse for at opfatte min sande stilling.
Dernæst: et heftig begjær efter at synke tilbake i
ubevissthetens nat. Derpaa: sjælens hastige gjenop-
vaagnen, og et forsøk paa at bevæge mig, hvilket
lyktes. Og nu mindedes jeg klart forhøret, dom-
merne, de sorte draperier, domsavsigelsen, besvimel-
sen. Saa en absolut forglemmelse av hvad der fulgte
efter, av hele den række begivenheter, som først tiden
og en anstrengt gjennemsøkning av min erindrings-
verden har git mig vage billeder av.

Endnu hadde jeg ikke aapnet mine øine. Jeg
merket, at jeg laa utstrakt paa ryggen, og at jeg var
løst av mine lænker. Jeg grep med haanden uti
luften, og den faldt tungt mot noget fugtigt og
haardt. Der lot jeg den ligge længe, medens jeg
strævet med at utfinde, hvor jeg var, og hvad her
gik for sig. Jeg stundet inderlig efter at kunne se
mig om, og dog vovet jeg ikke at aapne øinene.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodedods/0131.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free