- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
23

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

23

hennes — brune, blanke syke øine — de sa også
hun var syk.
Det blev sent, og han gikk langsomt hjem. Det
var likesom han gråt innvendig, umandig, søtt
lindrende, og han tenkte tilfreds: Lovise sover,
hun skal hverken trøstes eller gis forklaring. Men
straks han hadde låst sig inn, skjønte han at noe
stod på, lyset var tendt både i soveværelset og i
stuen — de hadde ennå ikke fått lagt inn elek-
trisk lys. Han gikk stille inn i soveværelset, hun
lå ikke i sengen, men da han forsiktig skjøv op
den halvåpne stuedøren, stod hun ved hjørne-
vinduet, i nattkjole og bare ben, hun stirret ned
å gaten, hun så efter ham. Han ropte navnet
ennes, sakte. Hun snudde sig, hun kjempet mot
åten, år efter kunde han huske hennes hvite,
rødflekkete fortrukne ansikt, så brøt gråten igjen-
nem, en tung hulken. Han støtte henne inn i
soveværelset. Han satte sig på sengekanten, og
den mørke gråten minnet ham om ulet fra damp-
båten, minnet ham om natten og mørket og de
skingrende grammofonplatene — bort, bort. Så
tok hun til å snakke og det var som gråten skyl-
let ordene ut av henne, utydelige, halvkvalte ord:
— Jeg trodde du var gått — at det var hendt dig
en ulykke — du kom aldri mer tilbake — at du
syntes jeg hadde skylden for Olivia .... Og igjen
veltet sorg og angst op i henne: — Du må ikke
la mig alene — du må ikke gå fra mig — en gang
var du glad i mig — du holdt da litt av mig —
gjorde du ikke? Han snakket stille og beroli-
gende til henne — jeg skal ikke gå fra dig — og
du vet da jeg er glad i dig. — Hun frøs og han
v henne et glass konjakk. Han klædde av sig,
ort og stille. Da han bøide sig over henne for
å si godnatt, tok hun ham om halsen og trakk

&

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free