Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
D et var en søndag i august i året 1920, riktig
en sensommerdag, het og stille, en tung luft
av have og muld og grønnsaker. Av og til knur-
ret det fjernt, luften var lummer, men det +var
intet tegn til at tordenværet trakk nærmere. Him-
len her var klar, med et eg i Øst, det var
der tordenværet gikk . .. Og for hver gang det
brummet fjernt og truende over i øst, så Hartvig
Lentze bekymret op fra sin avis og snudde an-
siktet mot øst, sukket, og tok igjen avisen. I vir-
keligheten leste han ikke lenger. Avisene gav
ikke annet enn bekymringer. Og Lentze var mot-
tagelig for bekymringer og våket over dem og
dyrket dem — om enn med sorg. Og gav verden
annet enn bekymringer og sorger! Han grublet
over tidenes nød og sin egen pine og kunde
stundom ikke skille dem ad. Siden hin håpets
kveld da de var fylt av glede over at krigen var
slutt, og redaktøren hadde sagt de enkle ordene
om drømmen om en ny verden, og de hadde
stiftet det lille beskjedne legat til de efterlatte
efter dem som var falt efter freden — en liten
ngeverden, en av de ganske små, øket med til-
eldige gaver, som stod nå og trivdes —. Ja trivdes
den virkelig? Han snudde det store mørke an-
siktet sitt mot tordenen som knurret igjen der
over i øst. Naturligvis trivdes de, men måtelig ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
