Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
Intet blev som en håpet det, drømmen om en ny
verden var full av uro.
Det var hett — Jens Høye hadde kastet snippen
og gikk i skjorteermene og så på haven. Av og
til svarte han muntert på noen lattermilde ord
fra det åpne lysthuset, det var Nell som satt der
inne og stringlet bønner sammen med Jeanette
Tennier, som Nell hadde bedt til middag. Og
han tenkte at de hyppige besøkene til Jean Ten-
nier om søndagsformiddagene, de var da holdt
op. I stedet — ja, i stedet — hvem vet —!
Hartvig Lentze sukket . . . Luften var tung
og lummer. Han kunde nok sitte i skjorteermene,
men han kastet ikke vesten og ikke snippen. Det
kunde Jens Høye gjøre, det klædde ham — mun-
ter og lett som han var, og samtidig solid, en or-
densmann ... Lentze sukket igjen — han hadde
ikke ord for det han følte for svogeren, glad i
ham, det var ikke sagt med det, noe dypt og ømt
og allikevel som en smerte, — glad i ham som i
en yngre bror, men sterkere, mere pinefullt. Når
ordene fløt lette og muntre mellem Nell og Jens,
følte han det tungt, truende, han var utenfor, og
han følte bittert at han var satt utenfor. Skinn-
syk var han, men dobbelt skinnsyk fordi Nell tok
Jens fra ham. Det hadde vært helt anderledes
med Jean Tennier — og med de andre — fra de
som bare fikk et blikk, et håndtrykk eller et ømt
smil, så var det overstått, — og til dem han burde
ha myrdet ... Han gjorde hverken det ene eller
det annet, det var bare noe han sa inne i sig når
han stod bak kontordøren og hørte Nell le og
sukke inne i stuen ... Det var tusen ganger mere
vondt, og han var tusen ganger mere hjelpeløs, nå
han så at Nell la sig efter Jens — og hun fikk sin
vilje — hvor bra en mann Jens enn var .... Og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
