- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
101

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

101

lovte den gangen du fikk mig — aldri fattig,
lovte du.

Hartvig Lentze rev op kontordøren, han var
svart i ansiktet av raseri: — Hold munn, skrik
ikke slik — eller er du helt fra forstanden — folk
må jo tro jeg myrder dig!

Det gikk som et søkk gjennem henne — slik
han stod der så han ut som kunde han slå henne
til jorden når som helst. Han var rasende, ikke
minst fordi han holdt på å klæ sig om og
forbandt noe latterlig ved sig selv når han
klædde sig — og samtidig noe sky og bluferdig
— det var derfor han hadde et klæsskap og koldt
og varmt vann inne på kontoret. Stundom sov
han på puffen der inne — han la sig sent og vilde
ikke forstyrre — het det da. Nå hadde han gått
sig svett, og mere skulde dét ikke til før han byt-
tet fra topp til tå. Han holdt buksene oppe med
begge hender for at det ene benet ikke skulde
falle ned mens han trakk på det annet. Ullunder-
buksene stakk gulgrå frem. Nell stirret på ham
med avsky, som var det første gangen hun så
ham, og grøssende av kulde og angst hvisket hun:
— Vet du at banken til Jens er gått fallitt og at
Jens og Lovise har mistet alt det de eier?

Da rev han buksene helt op i et rykk, og det
kom over ham noe rått og brutalt da han med
mørk triumf i stemmen svarte henne: — Ja — og
hvad raker det mig!

Nell stirret på ham, og det gikk et øieblikks
svimmelhet gjennem henne: — Blir vi ikke fat-
tige — å si det, Hartvig — blir vi ikke fattige!

Det var noe uutgrundelig av hat og lystlengsel
i de små svarte, melankolske øinene hans: — Jeg
har aldri stått så godt som nå — at du vet det.

— Å — Hartvig — jeg er så glad — og jeg var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free