Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
så redd — jeg er så stolt over dig — du klarer dig,
du blir rik når andre blir fattige .... Å Hartvig
— jeg skal gjøre dig lykkelig!
— Nå — her — mumlet han.
— Jeg må låse døren — å jeg er så glad
lykkelig — hun låste døren. Men da hun sprang
tilbake til ham, lukket hun øinene.
| Høye holdt motet oppe noen dager, et par
uker, han arbeidet i banken, siden meldte det
sig nok noe, en vel ansett bankfunksjonær gikk
ikke ledig. Han fikk formelig holdning igjen,
rak i ryggen og korte, forte skritt. Lovise sa ikke
noe når Jens var full av optimisme. Hadde det
vært i gamle dager, hadde hun trodd blindt på
ham; men nå tidde hun, bittert, han var ikke
mere å stole på, han, enn andre mannfolk. Hun
visste ikke noe, men hun tenkte det meste. Hun
husket ham hun engang hadde hjulpet ut fra
kjelleren .... Dette var straffen. Og da hun ikke
kunde snakke om det, ordene blev for tunge til
å bæres frem, samlet bitterheten sig i sinnet, for-
akt også, og et mørkt, ordløst hat mot Nell...
Det gikk en fjorten dagers tid, så kalte bank-
chefen Jens inn på sitt kontor, solid utstyrt, men
ingen luksus, likefrem tungt av pålitelighet og
rettskaffenhet. Der satt bankchefen, en gammel
mann denne høst, bøiet og skuffet, hvem kunde
han stole på, når han ikke kunde stole på sig selv?
Han og Jens Høye hadde vært venner, innom
rammen av banken, fortrolige, han hadde ofte
drøftet avgjørelser med Høye, og nå skulde han
si ham at banken hadde ikke mere bruk for ham,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
