Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
131
ikke dit mere. Aldri mere dit. Han så Nell —
med kjolen åpen i brystet. Han kjente lukten av
henne. Hundre mil bort fra det fordømte som
hendte den gangen. Men «Duen» skulde han
huske med vennlighet — han skulde besøke den
et par ganger om året ...
Det gikk kuldegrøss i kroppen hans. Ikke fordi
det var så kaldt i været, men han frøs innenfra.
Lovise vilde si at hun trengte pengene til huset.
Men en mann måtte ha litt mellem hendene.
Han hadde åtti øre. Det skulde vel ingen mis-
unne ham. Det var heller ingen som misunte
ham. De hadde medlidenhet med ham. Lovise
hadde medlidenhet med ham, Nell hadde sikkert
også medlidenhet med ham. Og en mann som
skal leve livet på medlidenhet, er ferdig. Intet
passer ham bedre enn å få en kopp kaffe på
kritta i
Han gikk op trappen og inn, rak i ryggen. Han
banket hatten mot knærne, som slo han væten
av buksene — og så hadde det bare vært en lett
skodde. Han nikket til Fredriksen og bukket
høflig for fru Fredriksen, som satt og så syk ut
— hun kommer til å dø før mig, tenkte Høye.
Det var bare et par gjester — en herre som spiste
en forsinket middag — karbonade med løk —
her kom ikke så mange spisegjester — det var
mest øl og kaffe og smørbrød.
Opvarteren, Larsen, kom kjent bort til bordet.
— En kaffe, takk — han bøiet sig fremover bordet
og pustet, han hadde en sårhet i den venstre
nesevingen — han rørte andektig ved den med
lillefingeren.
Kaffen kom, og litt efter reiste Fredriksen på
sig. Han var liten, men bred og med stor mave
som rumlet, en åpen, tannløs munn som gapte og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
