- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
139

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

139

som var aktet — også i ulykken — og så er du så
ynkelig at du binder dig til «Duen». Kjente jeg
ikke en tid gamle Fredriksen og den fæle kjer-
ringen hans. Han er vel ikke bedre den unge vel.
Eller donnaen hans. Ikke setter jeg bena mine
å «Duen». Du vet hvem som vanker der? El-
skendes par før de går hjem til natta. Og så du!
Nei, Jens — dette har du gjort i en elendig stund.
Å slags tider er det vi lever i. Hvorfor skulde det
ramme oss? Nå vi var kommet så fint ovenpå.

Hun knuget de store hendene sammen så det
knaket i leddene:

— Jeg er kommet av fattigfolk. Mor drev en
liten melkeforretning og jeg sprang ærend — et
dobbeltstekt brød her og et lite spann fløte hist.
Og øl. De bygget på den annen side gata, og i
den tia drakk murerne ennå øl — det var en stor
tid for oss det. Nærgående var de, det var sant
san, men jeg lærte snart å holde dem tre skritt
fra livet. Det var ikke vondt ment, og litt spen-
nende skal en jo ha det. Jeg la penger tilside
fra første dagen jeg gikk bud for mor. — Far för
til sjøs — de var ordentlig gift, men vi hørte aldri
noe fra ham. Han för landene imellem der ute i
det fremmede, og hjem til oss vilde han ikke.
Han hadde vært dau i et halvt år før vi fikk vite
noe om det. Vi hadde ingen sørgetid, nei. Men
så rart det er, — ennå hender det at jeg drømmer
at jeg står i butikken til mor, og så kommer
det inn en fyr som er far, og han begynner å
telle op penger på disken, og så sier’n: — Er du
fornøid nå, din drittmerr — det var noe om at han
den gangen strøk avgårde med noen penger for
mor — og jeg kunde drømme han kom hjem og
var søkkende rik — ennå jeg visste han var dau
og vel begravet. — Hun sukket langt og gurg-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0143.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free