- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
149

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

149

Tennier trakk bena under sig og reiste sig med
et rykk: — Jeg tror fan tørke mig du står der og
planlegger innbrudd.

— Bare i teorien, Joss var plutselig så blid. Ten-
nier så urolig på ham — ja nå kan det være nok
for i kveld, — her har du til trikken — det som
blir tilovers kan du beholde — dersom du da ikke
vil slippe den på den berømte sparebøsse — han
ventet til de lange sprangene ned trappen blev
borte og gatedøren smalt i.

Han gikk inn igjen i stuen og stod og så sig
om.

Ensomt og tomt.

Han hadde likt denne ensomheten. Trivdes
med den. Når han om kveldene satt foran ka-
minen — som var et eventyr av heslighet, men
gav god og vennlig varme — og leste i en god reise-
bok, i en god stol med en god cigar, og en og
annen gang et godt glass vin, så trivdes han så
godt at han syntes en slik kveld var en Guds gave
til ham. Han hadde også urolige, mere hissende
minner — søte lykkelige minner — og bitre og
onde, — men alle disse minner skjøv han til side,
nå smakte det beskt nesten av dem alle sammen.

Nei — ensomheten hadde vært mere trofast —
inntil nå. Han hadde elsket stillheten i huset,
den som suste svakt i hodet hans — og det knitret
koselig på kaminen, og han skålte med sig selv
og lykkønsket sig selv som den der hadde valgt
den bedre del, — og bokens ord nådde ham for-
underlig levende i stillheten.

Men nå — han så sig stilt omkring — nå var
ensomheten bare det at han følte sig ensom —
og stillheten tvang ham bare til å lytte — og i
denne ensomhet og i denne stillhet lyttet han
død — og luktet han lik,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0153.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free