Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
Han hadde kjent det igjen i denne uken, —
han gikk hen og la sig litt overende på puffen,
så gav smerten sig litt. Den var slett ikke så
sterk, det gjorde ikke så vondt. Det fulgte bare
slik uhygge med den. Den satt likesom så dypt
gjemt inni ham, og stundom snakket den med
ham, lavt og skremmende fortrolig. Så kunde
den i lange tider være taus. Men han visste den
satt derinne ...
Han sukket og tenkte på den guttungen som
hadde vært på besøk. Egentlig en ekkel fisk som
var dømt til å gå tilgrunne. Hvis ikke en eller
annen ung pike gikk i forbønn for ham hos
jomfru Maria. Det skulde vel være Jeanette det.
Og han var for gammel og medtatt av livet til å
kunne sette noe imot det. Hvad djevelen tenkte
Arvid på? Og hvorfor kom han ikke hjem?
Han så sig om og grøsset. I de mørke krokene
satt ensomheten og pustet angst imot ham.
Han sukket og hvisket godnatt ut i ensom-
heten — som en besvergelse mot mørket —, og
gikk og la sig. Til en lang våkenatt.
Ir gikk og sprang nedover gaten, han småsnak-
ket med sig selv, full av munterhet. Han
været mot sjøen, mot lukt av dampskibsrøk — ut
å reise, tenkte han — til de store byene. Det var
nå en snål fyr, han reisebyrået, en gammeldags
uthaler, skal tro om det ikke engang var noe
mellem ham og tante Nell? Og hvad var det for
noe som var gått i vranglås der hjemme — var
det også noe med tante Nell?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
