Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
var nordlending, og på en gang gladlynt og
tragisk, — han fulgte sine elegante og smidige
håndleddssvingninger med henrykkelse, og lyttet
med vellyst til knivens raspende lyd over kun-
dens hals.
Joss sprang op den gamle og smale trappen
og ringte på. Han kunde høre hvordan de lyttet
derinne. $å kom det tunge, subbete, giktsvake
skritt, fru Tennier lukket selv op, på klem:
— Hvem er det? Vi gir ikke for dørene.
— Jeg vilde gjerne snakke med Jeanette.
— Med Jeanette? Fruen trakk forskrekket sitt
buskete hode til sig — svart i håret med enkelte
hvite streif — hun farvet sig ikke — det skulde
ikke være noe fusk med henne — takk. Hun
stakk hodet ut igjen og spurte — hvem er det?
— Det er Joss Høye — jeg vilde bare snakke
noen ord med Jeanette.
Denne gangen blev hun virkelig redd, men luk-
ket ikke døren. Høye — Høye, ansatt i en bank,
gikk fallitt, ødet alle deres sparepenger, alt det
onde hadde en Høye gjort dem, det var en for-
brytelse, men det var en fin herre, man nektet ham
ikke barbering. Hun lot døren stå åpen og subbet
tilbake på ømme ben, hun åpnet døren til stuen,
hvor de andre satt åndeløst stille av spenning.
— Det er en som vil snakke med Jeanette. Det
er Joss Høye.
Pål Tennier sprang op, hvit i ansiktet: — Nei,
er det sønnen til bankchefen som gjør oss den
ære; han strøk fort med begge hendene gjennem
håret og strøk barten med en liten børste.
Han så enda mere enn broren Jean ut som
en finere cirkusartist. Og plutselig tok Pål
Tenniers hjerte til å banke urolig, han blev svett
i pannen. Kanskje — var det mulig — at han kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
