- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
157

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

157

— Jeg synes synd på mig selv .... Og nå må
du gå, så jeg kan få låst porten før jeg fryser
ihjel.

Fn smilte igjen, men sa ikke noe, bare gikk.
Det var kaldt, og han stakk hendene i lommen og
kjente pengestykket. Han tok det op og så på
det — jo, det var en krone. Han trengte det ikke,
han burde ha kastet det for føttene hennes, men
nå lå det altså i lommen hans...

Hun stod et sekund i døren, inntil han blev
borte i en av sidegatene. Så låste hun porten ...
Arvid! Hvorfor sa han det? Nå var jo Arvid for-
lengst borte i det fremmede. Han sendte henne
ikke en tanke, så Joss kunde ha spart henne ...
Hun stormet op trappen og gikk like inn og la sig.

Inne i stuen rullet Pål Tennier med øinene,
trakk på skuldrene og plystret en lang tone.
Dypt inne i sig kjente han noe som gjorde
vondt — på en annen måte enn når det gjaldt for-
retningen eller penger — en pine, en angst, noe
hemmelighetsfullt, han var ganske vergeløs mot.
Han visste ikke riktig hvad sorg var, rase, banne,
besverge kunde han, bære tap i taushet kunde
han også; men nå satte han sig stille ned på en
stol og stirret tomt frem for sig: skulde han miste
Jeanette, sin lille Jeanette” Konen gjespet ustyr-
lig, men tok sig i det, gjesten var ikke gått ...
Lauritsen smilte demonisk og strøk sig med hån-
dén over sitt blanke hår — uten å komme nær
det. Han kunde klare sig selv uten å være første-
mann hos Pål Tennier. En liten hypermoderne
luksussalong — toppen av sin slags — det spørs om
ikke det skulde gjøre inntrykk — han så stivt på
fru Tennier: — Frøken Jeanette gikk visst og la
sig — det er sent, — han reiste sig.

Pål Tennier følte sig plutselig så dødelig trett,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free