Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
han orket ikke å gjøre mere krus for sin første-
mann: — Se her, gangnøklen, Lauritsen, lås Dem
selv ut, så får jeg den igjen imorgen. Godnatt,
Lauritsen — takk skal De ha —.
Og igjen følte han angsten, den hemmelige
inen som satt som en verk et eller annet sted
inne i ham.
— Vi blir gamle, sukket han.
Konen, som var vant til ikke å få anbragt et ord
når mannen var til stede, stod plutselig og hadde
god plass til en hel setning. Hun sukket og sa:
— Vi blir gamle — —
De gikk og la sig ...
ovise Høye satt og ventet. Hun hadde stelt til
E. natten for sig og mannen der det skulde bety
å være stue, og for Joss i gt een Det var noe
av det bitreste å se på at ektesengene blev hentet
til auksjon sammen med annet de ikke kunde
finne plass til. Hun hadde grått litt da sengene
blev båret ut, og siden da de smale og ukoselige
puffene blev satt op i stuen — det var likesom
endelig avgjort at deres ekteskap var forbi . ..
Men også til det tok hun til å venne sig — det
satt igjen som et sug under brystet — og så erg-
relsen over at auksjonen innbragte så lite.
Joss lå på puffen i spisestuen. Selv var hun også
helst i spisestuen, her satt hun alene og ventet.
Her arbeidet hun, sydde, stoppet, strøk. Det var
altsammen ting som minnet om hjem.
Hun var så dødelig trett i kveld. Og imorgen
måtte hun tidlig op. Det gjorde henne intet, hun
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
