- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
175

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

175

og visitter — hun gikk i en spent forventning —
det stanset en bil utenfor — hun løp lett og lydløst
til vinduet — melkebilen! Hun listet sig på tå
inn i det, værelset hvor den døde lå, og hun stir-
ret — med hendene foldet — på det døde ansikt
— skjønt det var stygt medfaret, var det ikke len-
ger noe skremmende ved det. Men tanken på at
slik skulde hun selv ligge, utslettes, fortæres og
til slutt ubønnhørlig glemmes, fikk henne til å
grøsse. I den korte svarte kjolen gikk hun stilt
omkring og tenkte på Arvid, — som hverken kom
eller sendte bud, bare blev borte — kanskje lå
han i en kiste der nede —

Arvid fikk telegram om farens død i den vesle
byen i Nord-Italia, hvor han var med på å grave
ut en liten etruskisk by. Han stod i utgravningen
og åpnet telegrammet, det falt fra ham, en av
arbeiderne tok det op, og sa noen beklagende
ord om at det var blitt vått og skiddent. Da han
gikk fra arbeidet, kjente han en uro dypt nede i
sinnet, kanskje kom han aldri tilbake hit. Han
rystet det av sig, ikke tenke på det nå. Dagen
efter var han på reise nordover. Hvad følte han
ved farens død? Respekt, ærbødighet, takknem-
lighet — og en forunderlig medlidenhet . .. For-
trolighet var de ikke nådd til noen av dem — den
store skuffelsen faren hadde følt da han forstod
at sønnen ikke vilde gå inn i forretningen, — en
bitterhet og sårhet ikke til å snakke om — uten i
en stor stund, da en slo sig igjennem det tause
forbehold — som nå ikke lenger kunde brytes ...

Han kom tidlig om morgenen med nattoget —
ingen på stasjonen, ikke moren, *"Ve Jeanette,
ikke Joss, ingen fra forretningen. Han husket at
når faren hadde vært ute å reise og han ".om hjem
igjen, møtte kontorchef Lund alltid frem, uansett

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free