- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
176

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

tid og vær. Lund vilde ikke ha forsømt å møte
forretningens nye chef — for det var han jo fak-
tisk, så underlig det hørtes — uten noe alvorlig
var kommet i veien. Han satt i bilen og hakket
tenner, han hadde fått slik frost i sig — han skulde
se sin døde far — og en eller annen ulykke truet
ham. Alltid når han kom hjem fra en reise eller
selv bare fra en tur, blev han grepet av en angst
for at det skulde ha hendt noe vondt hjemme ...
Han ringte på — han hørte Olga, hushjelpen,
skrike op — han hadde aldri kunnet døie henne —
men i denne stunden hvor han stod i den grå-
kalde morgen og hørte hushjelpen skrike, forstod
han at moren i alle disse årene hun hadde vært
Hartvig Lentzes kone, ikke hadde hatt annen for-
trolige enn den frekke og lettsindige, halvgamle
Olga, som nå skrek op: — Å, frue, fru Nell — det
er professoren, hvad sa jeg, dere kunde ha ventet
en dag med å kjøre herren ut på krematoriet . ..

Nell kom fra sengen, uflidd, gråtende, over sig
hadde hun slengt en morgenkjole Arvid kjente
for godt igjen. — Hvorfor har du ikke telegrafert
— nå er den snilde faren din ført til krematoriet —
han var så vakker og fredelig å se på. Olgas an-
sikt fortrakk sig rent uvilkårlig til en fæl gri-
mase . ..

Arvid gikk bort til kaminen, der lå en liten
haug telegrammer og kort. — Telegrammene er
jo ikke åpnet, sa han stillferdig, — her ligger også
mitt. Han rakte moren telegrammet. — Kunde
jeg ikke tenke mig det — det er Jeanette, den
vesle sjusken, hun har greid med telegrammene —
Nell var blitt blussende rød — hun har gått og
reket her når jeg var i byen, selv jeg kan ikke ta
på mig alt. Fange dig, det var det hun vilde, det
skjønner jeg nå. — Ikke for det, de sier hun er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free