Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179
Og han var kommet frem med den røde spare-
bøssen til å samle pengene på. Og da hadde Jean
Tennier, reisebyrået, sagt, og veiet bøssen i hån-
den, og han sa det halvt i spøk og halvt i alvor
— at slik skulde våre hjerter være — som blod-
røde sparebøsser der samlet barmhjertighet. Jens’
øine blev våte — livet hadde ikke vist ham noen
barmhjertighet. Det veldet et øieblikk op i hans
sinn — alt som var gått tapt siden dengang han
var villaeier, eller lenger tilbake, da han var
losjerende hos Lentze og Lovise — han husket de
lange grå dagene om høsten, særlig de stille søn-
dagseftermiddagene, det var noe lydløst lyttende
over dem, det kunde komme over ham som en
angst. Det var lange, stille eftermiddagstimer om
søndagene i «Duen» også — timer hvor han satte
sig bak kassen og fikk sig en liten lur. Eller han
satt på sengekanten hos fru Helene i skumrings-
timen, de hvisket så lavt at det var bare så vidt
de forstod hverandre. Han trakk sig forsiktig til-
bake, han vilde ikke risikere noe hverken av syk-
dom eller av Fredriksen. Da slukket lyset i øinene
hennes, hun snudde ryggen til ham, og han reiste
sig stillferdig og listet sig ned i kaféen.
Jean ’Tennier var gått i begravelsen, tross alt,
den døde led ikke lenger, om han hadde anet noe
den gangen. Det var noe så forbigangent, han
hadde ikke ond samvittighet lenger, det var ut-
slettet og glemt, og her i kapellet gjorde barm-
hjertigheten sig fordelaktig gjeldende — samle
Eder barmhjertighet i Eders hjerter, sa presten...
Nei, livet var ikke barmhjertig — han flyttet si
urolig på benken — han hadde tatt til å tenke på
at neste gangen var det kanskje ham som stod for
tur. Øinene hans fløi over den «sørgende» skare
— de trøstet sig med, at her er så mange som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
