- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
180

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

180

burde og skulde gå foran . .. Ja — Lentze var
blitt den første av bridgeklubben — som forresten
var gått i opløsning, slik litt efter litt. Han spei-
det nysgjerrig omkring — jo, de var her alle de
medspillende fra klubben — ja, uten den døde,
skjønt han var med han også — han var jo selve
begivenheten — på sin vis, får en si ... Men de
var alle blitt gamle, falmet og grå, uten gleder.
Men kanskje det var slik en skulde se ut. Ten-
nier så sig om og strøk sig over ansiktet med hån-
den — så han selv ut som en som var dømt til
døden? Sandelig, der var gamle Peter også, fan-
tastisk påklædd — en sikker og pålitelig, men feig
medspiller, best i defensiven — han var skyld i
mange blodige beter. Der var redaktøren, Lø-
gård, han lyttet gjennem spillet til det rastløse,
tunge, hvileløse hjerte, for å fare op og gripe tele-
fonen — noe nytt? Han så ut som kunde han
springe op — anstrengt jog blikket, som speidet
det efter nærmeste telefon — noe nytt, hvisket det
i ham!
Da så Tennier plutselig Jeanette — hun satt
høireist og speidet over mot benken hvor de
efterlatte satt — sørgebenken. Hun stirret urør-
lig, øinene blev blanke, hun tørret dem, og de
blev blanke igjen. Det var som vilde hun tvinge
ham til å se over til sig. Det gikk hett igjennem
Tennier, — hvorfor merket han ikke hennes blikk
— vilde han kanskje ikke? Å ja — som det var
noe håp for ham for det — menigheten reiste sig,
det er visst slutten, — det grøsset kaldt igjennem
ham, og han fulgte langsomt strømmen ut — og
gikk ikke ned og hilste på Nell og Arvid.
Jeanette skyndte sig ut — ikke en eneste gang
var det lykkes henne å fange blikket hans. Og
hun gikk ikke ned og hilste på Nell. Hun stanset

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0184.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free