Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
181
på plassen foran kapellet — der måtte de komme
når de gikk til bilen, nå må han se mig, tenkte
hun med bankende hjerte. Da var det en som
tok henne under armen, fortrolig og ømt, det var
Joss, han hvisket bløtt til henne — hold dig til
mig, du Jeanette. I det samme gikk Nell og
Arvid like forbi, så henne, så Joss, og hans øine
flammet av forbitrelse og skuffelse, av forakt, og
han hilste ikke engang, bare fikk moren inn i
bilen og fulgte selv efter ...
Jeanette stirret fortapt efter bilen. Så tok hun
langsomt til å gå. Joss fulgte forsiktig efter. Da
de var kommet til Majorstuen, sa han brått farvel
og gikk hjemover. Litt lenger ned i Bokstadveien
så han faren gå inn i «Duen». Joss’ ansikt for-
trakk sig, han stanset utenfor — søkte å se inn
gjennem de kulørte vinduene — søkte å lytte,
men det var bare når det gikk i døren at noe
der inne fra kunde høres. Ft følge på en seks-åtte
damer og herrer gikk inn — de hadde vært i be-
gravelsen og skulde nå med et glass øl bekrefte
det lykkelige i at det ikke var dem som var blitt
tynet og brent ... Igjen fortrakk Joss ansikt sig,
og han gikk langsomt videre hjem.
| pene gjorde et par dager efter enda et yd-
mygende forsøk på å møte Arvid. Hun tok
trikken til holdeplassen for Villaveien, sprang av
og gikk fort nedover. Hvad skulde hun si om
hun møtte kjente” Om Nell så henne! At hun
var ute og gikk aftentur og noe om at luften var
så særlig frisk i Villaveien, og ekstra fin utenfor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
