Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
185
skrekk og kulde. — Nå har jeg ham, ropte man-
nen glad, — nå kan han ikke gjøre Dere noe ...
Å gjør Dere her i haven, om jeg tør være så fri?
— Ingenting, jeg bare satt her — jeg har nesten
bodd her — jeg har vært her som gjest så mange
ganger — så kom jeg forbi, og så fikk jeg lyst til
å se mig litt om — igjen.
— I svarte mørket?
— Ja, for svarte — og nå vil jeg ikke mere, —
hun satte i sprang opover Villaveien. Sjæferen
tok igjen til å rase, men mannen holdt.
Hun kom sig inn i trikken, vognen var tom, hun
trykket sig inn i en krok, hun frøs — aldri hadde
hun frosset slik i sitt liv — og det tor din skyld,
Arvid — og du tenker ikke så mye som en tanke
på mig. Jeg har ingen i den ganske verden som
ryr sig om enten jeg fryser eller jeg er varm.
Hun ravet da hun reiste sig og tumlet ut ved
første stoppested i byen. Hun sprang over gaten,
som var full av mennesker som skulde på kino.
Hun løp like på Joss.
| one Lund reiste sig straks Arvid stod
op, og satt og reiste sig automatisk når Arvid
utålmodig, grepet og urolig, sprang op og tok til
å trave omkring i kontoret og stanset foran vin-
duet og stirret ned — hvad visste faren — engang
før var det ham selv som jaget faren foran sig —
jaget ham med den truende sannhet — gudskjelov
— den brant han da inne med ...
— Ja, sa Lund dempet — siste dagen Deres far
levet stod han som De nå, og stirret ned i gården.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
