Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
184
eanette reiste sig og gikk forsiktig, fot for fot,
bort imot verandatrappen, — hun snublet i
noe som gjorde vondt, hun bannet inderlig, — fan
ta dig, sa hun.
Nå var hun nådd frem til verandaen — hun
stanset og pustet langt ut. Hun strøk rekkverket
og la kinnet inn til det klamme treet — Arvid,
Arvid, hvisket hun. Hun var så trett, så trett.
Og plutselig blev hun grepet av en forunder-
lig og uhyggelig følelse: hun var død og lå i gra-
ven — uten noen kiste, bare lagt ned i den rå
muld. Det var så mørkt og så kaldt, og det dryp-
pet i graven, — det var fra takrennen, som var
stoppet til av vissent løv. Nå var hun dypt inne
i mørket, hit kunde aldri Arvid nå henne — han
satt med fullt lys og leste et eller annet — noe
vanskelig og høitidelig, og han ante ikke at hun
satt her i graven, og at her var det mørkt og vått
og kaldt — egentlig skulde hun brennes — de
stod i kremasjonsforeningen alle sammen — ja
Lauritsen også — han de vilde hun skulde gifte
sig med ... Men det blev det ikke noe av.
Hun var kløvet op i verandatrappen og satt der
og lenet sig mot rekkverket, hun frøs, men hadde
det i grunnen godt — hun skalv og hun grøsset —
Jo, i grunnen ganske godt. — Visste du at jeg satt
her og ventet på dig, vilde du komme, det er jeg
sikker på. Nå sitter jeg til jeg har talt til hundre,
så går jeg — og så sees vi aldri mere. Og da er
det ganske det samme hvordan det går med mig.
Plutselig blev stillheten og mørket splittet av
et rasende bikkjeglam, en stor og vill sjæfer styrtet
inn i haven, fant straks henne, hun skrek vilt, en
mann ropte barskt og en fløite skar igjennem,
bikkja fløi frem og tilbake fra mannen og til
Jeanette, hun skrek ikke lenger, men skalv av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
