- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
187

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

187

lavt naturligvis — når han gikk innover lagrene,
eller han kom ned i butikken, i papirforretnin-
gen eller i farvehandelen. Han hadde alt sam-
men i blodet, fra papiret til trykkeriet — og vilde
ikke det være stort å bære alt dette videre, motta
det som blodet til hjertet og sende det ut igjen,
det er levende liv — kunde ikke De fristes av det
levende liv, av å se forretningen trives og vokse
enda mere. Det er ikke umulig at vi overtok en
fabrikk og knyttet den til oss, en klisjéanstalt har
Deres far forhandlet om. Deres fars død har satt
alle forhandlinger ut på det uvisse. En forret-
ning lider under det ikke å ha en avgjort chef.
Deres fru mor har ingen interesse for forretnin-
gen — utover det økonomiske. Og jeg — ja,
sant og si — jeg har vanskelig for å forhandle
med Deres fru mor — det går gjennem hoved-
kasserersken.

Arvid sukket: — Men jeg er ikke inne i forret-
ningen — det var så kort tid jeg var der — noen
måneder bare efter jeg hadde gått på Treider.

Lund humret tilfreds: — Jeg skulde opdrage
Dem — De skulde ikke komme lett til en slik
herlighet.

— Gi mig litt frist — før jeg bestemmer mig.

— Deres far var en sjelden klok mann — han
sa til mig da han skjenket mig sin fortrolighet:
Gi ham en overgangstid, sa han, — la ham få et
års tid til *å ta avskjed med det gamle og vende
sig til det nye. — Jeg stoler på Dem, Lund — De
ordner det — om noe skulde komme på. Og sam-
me dagen lå han død.

Arvid gikk langsomt gaten opover til der trik-
ken holdt. En blålig trett skumring lå over plas-
sen og gav alt et preg av uvirkelighet — menne-
skene som dukket op og forsvant igjen, og han så

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free