Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
sig selv som et fremmed vesen som vilde bli suget
inn av skumringen og som vilde gå tapt i mør-
ket og natten. Men han vilde ikke fortapes i
kalde mørket. Lunds ord stod for ham i skum-
ringen, de kimet som en bøieklokke i skodden,
ensomt, gripende. Her hjemme var ensomheten
tung å bære, men det var da bedre å være to om
å dele den. Jeanette stod plutselig for ham, som
en lysning inne i halvmørket — full av livsbegjær
og livslyst, skinnende. Det var slett ikke sikkert
det hans mor hadde sagt om Joss og henne — han
visste godt at moren løi når det knep. Og plutse-
lig stod det for ham, hvad det måtte ha vært for
den tunge og alvorlige faren at moren løi — han
hadde alltid selv feigt flyktet fra hjemmet og var
uten fortrolighet til faren og hadde tidlig opdaget
at faren var et lykkeligere menneske i forretnin-
gen enn hjemme i Villaveien. Det var noe dulgt
ved faren, i slik han hadde sett ut og slik han var
av sinn — og slik moren fortalte hvordan det gikk
for sig da faren døde — jeg trodde han vilde slå
mig ihjel, sa moren og øinene hennes blev store
av skrekk. Og det gikk kaldt igjennem ham —
var det det han vilde — slå henne, slå moren
ihjel? Måtte han slå henne ihjel eller selv dø?
Han så for sig den vesle byen han bodde i der
sørpå — små firkantede hus, trange gater inn til
en liten plass utenfor en liten kirke, og ut av
en liten fontene snakket vannet muntert. Og
dalsiden opover var grå av oliventrær. Så en dag
kom de med ham, en jevn håndverker, Arvid
hadde talt med ham dagen før og intet merket,
og av flokken som fulgte, skrék det av sensasjons-
lyst op til ham som stod i vinduet at han hadde
drept konen sin, og morderen så op, og hans
ansikt var forunderlig befriet som var han våknet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
