- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
189

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

189

av et mareridt som løstes ved den uhyggelige gjer-
ning, han hadde våknet og hadde funnet sig selv
igjen, og en mann av flokken sa — hun fikk
hvad hun fortjente. Og en annen svarte — du
skal ikke slå ihjel, og vertinnen der Arvid bodde,
som stod i vinduet, nikket over til Arvid og sa
— de har begge to vært hennes elskere.

Nei, han trodde ikke at faren hadde villet
drepe moren, — det var simpelthen umulig, ute-
lukket. Bare en gang å ha huset den tanken,
gjorde faren forunderlig fjern, som en mann en
skyldte noe og derfor undgikk. Det kunde han
sone ved å komme hjem om et år og da overta
arven, så vilde han spørre Jeanette om hun vilde
reise med.

I det samme så han henne — henne og Joss, de
stod utenfor en kino, de stod sammen og så ned i
hennes hånd — det så ut som gjorde de et over-
slag om de hadde penger nok, og så rykket de
nærmere inn mot kinoen. Og Arvid dukket sig,
sprang og kastet sig op på trikken som alt var
tatt til å gå. Han vilde hjem og pakke. Han
vilde reise så snart det var gjørlig. Og så fikk
livet bestemme om han noensinne kom hjem igjen.

Han stormet op trappen, rev ned kofferten som
ennå ikke var pakket ut — han stappet ned hvad
han i farten fant som det kunde være rimelig å
ha med. Og det gikk gjennem ham at han ikke
lenger trengte å reise som en fattig arkeolog, men
kunde innrette sig som han vilde — Lund hadde
antydet en rundelig ordning. Han fikk telegra-
fere til sitt gamle losji, utgravningene ventet på
ham — skal tro hvad det var blitt av morderen?

Det banket heftig på døren. Han pustet og
ventet, mest lyst hadde han til å holde døren
stengt. Så sa han — kom inn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free