- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
194

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Å

194

De svinget inn i en mørk bakgate som Jeanette
ikke visste navnet på, og kom inn i en trang og
dårlig oplyst trappe. De gikk så stilt de kunde,
Jeanette så op på Joss som gikk foran, hans an-
sikt var hvitt og munnen fortrakk sig, nøkkelen
skalv i hånden hans, det tok sin tid å få døren op.
Hvert øieblikk vilde hun gå, flykte, men hun
vilde ikke være feig, og igrunnen kunde det være *
det samme alt sammen. Nå kunde det være akku-
rat det samme hvad en fylte i den røde sparebøs-
sen. Når den nå blev fylt, måtte den tømmes for
sin gamle skatt.

De kom inn i et lite værelse, Joss slo på lyset
og stirret spent på Jeanette. Hun kunde ikke la
være å smile. Det var to store plysjlenestoler og
en fettet plysjsofa. Sengen så ikke ren ut og det
luktet uluftet. Og denne utrivelighet hadde Joss
søkt å klæ til kjærlighetsfest. Han hadde satt
røde små hetter over lysene og hadde virret rosa
kreppapir omkring taklampen. Og på bordet
forån sofaen stod en flaske portvin som det var
drukket ikke så lite av. To umake vannglass. En
skål med rynkede appelsiner fortalte at hun var
lenge ventet. Og hun kunde ikke la være å smile.

Hun så hvor smilet gjorde ham fattig og elen-
dig. Han blev stående ute på gulvet med hendene
i lommen, nå trakk han på skuldrene, grå og
falmet i ansiktet. — Ja, det er usselt, sa han lav-
mælt, det er ikke noe stas med det, nei. Det har
aldri vært noe stas med det jeg skulde gjøre, stem-
men sang plutselig ut i heftig oprør. — Jeg har
alltid stått i kroken som en annen fattig Per
Eriksen, og så blev jeg så fattig da, og den annen
så rik. Men det var noe demonisk ved mig, hvor
den annen intet hadde . ... Og nå er han borte,
og nå skal du bli min ... Først skal vi bli kvitt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0198.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free