Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
203
vegne av fremmede mennesker og av og til på
egen regning.
Jean strakte sig i stolen som for en hemmelig
smerte, så tok han et par dype drag og sa: — Det
som hendte, er at doktoren igår gav mig lov til
ennå en reise — sydover — over Alpene — lyk-
kelig å se igjen det landskap og de byer og det
folkets liv som henrykket en som ganske ung
mann og siden da mange ganger — jeg skal lykke-
lig se det ennå en gang. Men alene fikk jeg ikke
reise. Jeg kan reise med en fullt utlært syke-
pleierske som tok myndig hånd og hanke om
mig og kjørte mig med stramme tøiler — og rei-
sen var spolert. Nei, jeg måtte ha en som kunde
dele gleden med mig. Han strakte hånden ut og
la den over Jeanettes: — Kunde du tenke dig å
gjøre din gamle — han så sig om med et smil —
din gamle onkel den gleden å følge med? Nei,
vent — du skal da høre betingelsene før du sier
ja eller nei. Spørsmålet er om du greier det —
om det ikke blir for slitsomt for dig — blir det for
ille, har vi jo utveien sykehus — og du har ditt
kursus i førstehjelp, jeg er ikke sikker på hvor
langt det rekker. Ellers er det mest om du vil
være til trøst og husvalelse som en sier — skum-
ringstimene er nesten de verste — om du satte
dig inn til mig med alle dine lengsler — og om
du vil støtte mig når jeg blir aldri så lite
svimmel.
Jeanette hadde reist sig — å, onkel Jean, sa
hun og trykket hendene mot hjertet sitt — og
øinene blev EE blanke — om jeg vil, onkel
Jean — om jeg vil.
Phillip reiste på sig — blev rød i hodet og stotret
— jeg setter mig imot — jeg synes ikke det er pas-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>