- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
204

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204

sende — det går ikke an at en ung pike reiser
sammen med en herre — selv om det er en eldre
herre — undskyld onkel, — det kan inntreffe til-
feller av pinlig art — skal det være familieavstem-
ning, stemmer jeg imot.

Pål stirret på sønnen med slikt intenst blikk av
forakt at Phillip hoppet nervøst av stolen og til-
slutt fant frem et lite lommespeil og gransket
ansiktet sitt, og da han intet fant av særlig in-
teresse, kastet han det høire benet over det ven-
stre, smilte tilfreds og sa dermed basta!

Pål Tennier trakk på skuldrene, — vås, sa han
— det er noe vås det du sier, skjønner du det —
du med ditt evige «og dermed basta»! Og så
snudde han sig mot broren og sa: — Du und-
skylder at jeg som forsiktig far spør dig hvilke
betingelser du byr.

— Naturligvis. Først og fremst fri reise og fritt
ophold — du vet jeg kan alt det der — og samme
daglønn som en utdannet søster skulde hatt. Og
han snudde sig til Phillip: — Din omhu for din
søster er all ære verd — men alt slikt kommer
man over når man har stått i det et par ganger.
Og han vendte sig igjen mot broren: — Og så —
når det en gang kommer — det kan bli lenge til
det — men — ja, det er ingen formue, men litt
medel som vår felles gamle vilde ha sagt det —
men det skulde altså tilfalle dig, Jeanette. Det
er din morgengave — tenk da på mig et flyktig
øieblikk — ikke for det, da tenker dere over-
hodet ikke.

Jeanettes ansikt fortrakk sig — hun følte sig
plutselig som var hun kommet inn i et stort hem-
melighetsfullt hus, fylt av øde ekko, og hun hadde
alle de tomme værelsene å løpe igjennem — inn-
til hun løp på nok en dør som førte ut igjen i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free