- Project Runeberg -  Den røde sparebøsse /
207

(1942) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

207

ved hennes skulder, som til evig farvel, og han
sa: — Så tar vi ham med oss, som hemmelig tredje-
mann.

Og så reiste de videre selv tredje i kupéen, og
da hun hadde nevnt navnet hans, Arvid, hadde
hun kalt ham med en lang syngende tone, jeg
elsker dig, sang det i navnet, hun overveldet det
med kjærlighet og bitterhet og skuffelser — han
holder av mig, jeg vet det — og han søker mig
ikke op engang, han går bakveier når han ser
jeg står utenfor for å møte ham. Og Tennier
forsvarte ham mot henne med stillferdig ironi.
Han nevnte Joss, forsiktig og svevende, men hun
grep det straks, blev blussende rød, men rolig,
det var tenkt og gjennemlevet. — Jeg hadde ikke
gjort Arvid noe vondt den gangen — før han rei-
ste, det var jo fordi han reiste, at jeg gjorde det
— og så trodde jeg Joss var så ulykkelig og ensom.
Og så blev det hele til ingenting — jeg blev for
redd, — det frelste mig. — Det trodde nu ikke
Tennier noe videre på — kan hende var det sant,
kanskje ikke, hun hadde da villet det. Han luk-
ket sig et øieblikk inne i sig selv, i sin egen bitter-
het, hvordan kunde hun gjøre det. Hun frisk,
blussende, og så han, Joss, udyktig i livet, men
med noe hemmelig dømt i sinnet som fikk kvin-
ner til å føle synd i ham. Gåtefullt hvad en
kvinne kan gjøre, som offer og som galskap.

Kaldt og grått og fjellene gjemt i sludd og sne-
storm, grøssete på gaten og innendørs på hotellet.
Luzern blev en ond dag for Tennier, han lå for
det meste på en puff i salongen. Jeanette satt
ulykkelig, hun visste ikke enten hun satt for nær
eller for langt borte. Tennier reiste sig på albuen
og foreslo at Jeanette skulde reise hjem igjen, han
klarte sig nok dit han skulde — hun kunde jo få

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Apr 21 22:25:33 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rodespar/0211.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free