Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
211
vilde han sikkert få sove. Da kjente han en kold
angst og han visste hvad som vilde komme. Sen-
gen nede ved sengebenet hevet sig langsomt,
han lå med hodet på gulvet og kroppen skrånende
opover og allting hevet sig, svevet, stumme og
uvirkelige — slik hun hadde fortalt det om Pila-
tus den morgen i Luzern. Og nå stod han ikke
mot lenger, drivende våt av angstens sved banket
han i veggen til hennes værelse og lyttet an-
spent, kanskje sov hun for or til å vekkes,
han banket igjen og nå hørte han at hun var
oppe, svak gjenlyd av skritt, nå gikk det i døren
til hennes værelse, han holdt pusten og stirret
mot sin egen dør, der beveget klinken sig, lydløst
kom hun inn, sengen sank tilbake og alle ting
fikk sin vanlige form og ro og han hvisket — jeg
var så angst — det er en skam.
Han hadde svoret at han ikke vilde tilstå det
— men nå var det sagt og det gav en fred i sinnet
å ha tilstått. — Det er en skam, hvisket han, men
du gir mig slik ro.
Hun smilte til ham, — det er jo derfor jeg er
her, sa hun og kom med sovepulveret. — Du går
ikke straks vel? bad han — hun hadde tørket svet-
ten av ham og stelt sengen, og han lå fredelig
som et barn — byss mig 1 søvn, bad han, og hun
satte sig ved sengen og sang med sped stemme en
liten barnesull som moren hadde sunget for
henne når hun som liten var blitt bange om nat-
ten:
Og solen skinner på kjøkkenvegg
og solen skinner i lunden,
det er så søtt når vi ere to
å kysse hinannen på munnen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
