Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den røde sparebøsse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212
Pulveret tok til å virke. På veien inn til den
natt som ikke er natt, som minner om døden,
men som ikke er døden, snudde han sig mot
henne og stirret med et stort glippende blikk,
som hos barn som kjemper mot søvnen, og søkte
å ta med bildet fra barnesullet, den vesle vise-
stubben svevet over henne, likesom fjellet før —
åndeaktig, uvirkelig.
et var et par dager senere, de reiste sig fra
D middagen og Jeanette sprang ovenpå for å
hente et sjal. Da hun kom ned igjen, var Jean
gått ut i den vesle forhaven som var hotellets. Nå
så hun en fremmed herre sitte over i parken på
en liten jernstol under de gamle mektige trærne.
Den fremmede satt urørlig, tilslutt blev han borte
der han satt, mørket suget ham inn til sig, han
var ferdig til natten. Jean stod og stirret, urørlig,
og først da Jeanette rørte ved armen hans og så
spørgende op på ham, var det som han våknet.
— Det er han som eier hotellet, ifjor mistet
han sin kone og han kommer sig ikke efter det.
Det heter sig at den som setter sig derover, vier
livet sitt til døden. Han blir tatt av mørket. For-
svinner i det.
Det var ellers en ganske almindelig bypark
med gamle trær som hun løp igjennem når hun
skulde ned til stranden. Hele dagen igjennem lekte
småbarn der og mektige utstyrte barnepiker tril-
let barnevogner i havegangene. Men straks skum-
ringen kom over parken og de veldige trærne
blandet sine grener i mørket, kom de gamle en-
somme menn som var ferdige med livet og satt
der en stund som ventet de å bli hentet av det
store mørket.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
