- Project Runeberg -  Paa glemte veie / av Paal Mörck /
54

(1914) [MARC] [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hun hadde faat dem færdige til at sættes i, at det
rent var en lyst at se; men naar de hadde staat i
ovnen nogen minutter, sank de sammen til næsten
ingenting, og blev saa bare skorpe og deig; varmen
blev enten for sterk, eller også laa den der og bare
sød og spraket. Mabel kunde kjæmpe med graaten
saa tappert hun vilde, — den kom likevel. Saa
gik hun da der og var tungsindig bare for den
ovnens skyld.

Da kulden satte ind for alvor den vinteren,
maatte hun flytte sengen sin ind i kjøkkenet, helt
bort til ovnen; derved slap hun at sjaske over
det kolde gulv om nætterne for at lægge i. For
naar hun nu satte en stol mellem sengen og ovnen,
kunde hun paa den maate strække sig fram og kaste
nogen skier i. Saa laa hun da i halvsøvne nat efter
nat og smaalyttet til ilden. Hændte det saa at hun
døste av for tungt, og ilden gik ut, saa var det til
at staa op og fyre paany. Hun var saa træt og
søvnig mangen gang som hun sat der og strævet
med ovnen, at hun knapt visste hvad hun selv
gjorde.

Og saa var det ensomheten ute i ødet; den var
saa stor, at den blev levende. Naar vidden laa der
dækket av to fot sne, og intet menneskelig væsen
var at se, ingen bolig eller menneskes spor — bare
øde vidden i al sin ødslige storhet og pragt, der
hvor vinden saug og sukket uavladelig og sopte
sneen kring hyttens vægge, mens kulden kom i
bølger og la hvitt rim i hver spræk, og gjorde det saa
koldt, at huden blev sittende igjen tok en i jern
med bare fingre, — og maanens gule lys glitret

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:44 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roeglemte/0054.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free