- Project Runeberg -  To tullinger. Et billede fra idag /
19

(1920) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

et navn som vedkommende menneske slet ikke vilde ha! —
Saa naar hun blev stor, kunde hun bare kalde sig Maggie,
forklarte lærerinden.

Og nu likte Lizzie det navnet saa overmaate

godt. — “Maggie”! — Det var saa fuldt og rundt og
lubbent. –––––-Og saa bløtt som et stykke fløiel.–––––

En kunde mest ta paa det og stryke det. — Der var noget
varmt og levende indunder det navnet. Hun hadde prøvd
det hjemme; men da var faren blit grætten, og hadde kort
og godt bedt hende holde mund med slikt jugl.––––––-

–––––––-Over det forslaget blev Lars, som sagt,
betænkelig. Den kvelden gik han dog med paa det.––––––––-

Han sa nemlig ikke noget andet end Maggie hele kvelden

utover, — uten naar han forglemte sig da. Men den

næste søndagskveld la han varsomt imot. — Svært
forsigtig forresten. For hun var da saa eiende kjæk en jente at
han ikke kunde fornærme hende for det fille navnet sin
skyld.

— Men der paa farmen hadde han en gammel
skranglet og utslitt mærr gaaende, bare skind og tørre ben var det,
og hun hette saa meget som Maggie. Joe Lunde hadde

endda git ham den attpaa handelen.––––––––Lars hadde

prøvd hende for cornplanteren en dag denne uken; men
kræket holdt ikke halvdagen ut, saa han maatte spænde

hende fra. Den dagen gik det op for Lars at det slet

ikke passet for hende som kone skulde være i huset, at ha
samme navnet som det gamle mærra-skraklet. — I det
mindste ikke saa længe kræket levde. Dette sit syn paa

saken utviklet han for Lizzie den søndagskvelden, og
merkelig nok: Lizzie sa at det var forstandig tænkt av ham. —

Ja, det var saa sandt som han sa det.––––––-Og saa var

det nu slet ikke saa nøie heller hvad hun het. Saa pent
som det blev naar han uttalte navnet, var det godt nok for

hende! Og hvem visste? — Kanske der kunde

komme den dagen da de fik bruk for det andre navnet, —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:25:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/roetulling/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free