- Project Runeberg -  Grundtvig /
9

(1925) [MARC] Author: Rasmus Stauri
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

tidernes sammenheeng og Kristus i deres
midt-punkt.»

Grundtvigs historiske syn soleis som han seinare
la det fram i sine store sogeverk, er i grunnen sagt
i desse få ord.

Det var Grundtvigs tanke, at han etter
embets-eksamen skulde få arbeid på ein laerd skule i
Kj0benhavn, helst som historielierar; men då det
ikkje lukkast, tok han i 1805 ein huslaerarpost hjå
kaptein L e t h på herregarden Egelykke på
Lange-land. Den fatige unge kandidaten med dei
vaknande diktardraumar kom til å kjenne seg framand
og einsam i den flokken som samla seg um
kap-teinen, ein ivrig skyttar og itrottsmann utan sans
for bokheim og slike ting. Dei dundrande lag han
heldt for kameratane sine, h0vde ikkje for
Grundtvig. Han hadde vel alt då fått noko av det
ser-inerke alle dei fser, som har meir selskap med
b0ker enn med menneskje. —- «Arvet alvor,
fattigdom, stolthed og sergjerrighed holdt mig langt
borte fra verdens lystighed.» — Kapteinsfrua
Constance Letli var i mykje ulik mannen
sin, var glad i dikting, litt poet sj0lv ög, skreiv i
alle fall vers og dikt av og til, lettliva, ung, glad
og vakker, og so gjekk det korkje verre eller betre
enn at den ålvorsame teolog og husla?rar vart
vet-laust forelska i den vene kapteinsfrua. Men då
dette hende som han aldri kunde tenkt seg: bli
forelska i ei gift kvinne, var det som hardlvndet
og sj0lvgodsken kvarv burt. Ho elska honom
ikkje, og det korkje vona eller ynskte han.
Like-vel hadde fru Constance fanga hans hug og tanke
so sterkt, at det gjekk mange år, fyrr han kunde
få henne ut av hugen. For å d0yve hugverken og
gl0vme grov han seg ned i sogelesnad og anna
arbeid og gjorde elles det som alle unge menn med
poetisk givnad alltid har gjort, når dei har gått

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 16:36:05 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/rsgrundt/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free