Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Økonomiske område
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
46
husutstyr og personlige effekter. Arverettens størrelse
er begrenset til maksimum 10000 rubel, hvilket der
for vel tør være et mål for hvad en sovjetborger
ikke bør overskride med bensyn til jordisk gods.
Men det er ytterst få som når så høit (skjønt en
kelte rike folk virkelig ennu finnes i smug). For
de flestes vedkommende er Scbillers ord såvidt til
fredsstillet: „noget må mennesket kalle sitt, ellers
vil ban alltid myrde og brenne.“ Og en 30—40
procent av befolkningen må betraktes som eiendoms
løse, altså som virkelige proletarer.
At det beller ikke innen lovens minimum er nogen
sikkerhet for personlig eiendom er nevnt i forrige
avsnitt. Dessuten blir også selve loven nårsomhelst
diktatorisk og vilkårlig forandret. Således kan for
eksempel boliger som folk i tillit til loven måtte ba
lagt sig til, plutselig igjen bli tatt uten erstatning.
Vi skal så gå over til den sociale sektor av næ
ringslivet.
II.
Industrien.
Sågodtsom all industri i Russland er nu nasjonali
sert (selvfølgelig uten erstatning til eieme, som kan
være glad om de er sloppet fra det med livet)
og drives som aktieselskaper eiet av staten og orga
nisert i truster og syndikater under et regjerings
departements overledelse.
Den privat-kapitalistiske del av industrien omfatter
dog ennu vel en ti procent av produksjonen, vesent
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
