Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Økonomiske område
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
47
lig småindustri og konsesjoner, men bringes til un
dergang efterbånden som bolsjevikkene mener ikke
mer å ha nogen nytte av dem, eller eftersom deres
kapital opbrukes.
Den russiske statsindustri arbeider lite effektivt.
Arbeidsydelsen er slett. Produksjonen dyr og dår
lig. Industrien er beskyttet av et handelssystem
som er absolutt proteksjonistisk; i fri konkurranse
med utlandet vilde den hurtig bryte sammen. Den
får veldige subsidier av offentlige midler, og skatter
ytterligere folkets store masse, bøndene ved overpris
på industriproduktene.
Kvaliteten av dens varer er gjennemgående slik
at de er gjenstand for befolkningens forakt. Russisk
eller „sovjet vare“ er for folk blitt ensbetydende
med dårlig vare; „utenlandsk“ med god vare.
Ved revolusjonen blev den russiske industri ruinert
i en handvending og levde lenge videre bare på gamle
rester. Ennu i 1920 var industriens samlede pro
duksjon ikke mer enn 20 procent av før krigen. I
1924 var man kommet til omtrent halvparten. Det
var den lette industri som frembragte dette forholds
vis hurtige resultat, samt utvinningen av kull og
olje. Disse industrigrener var det ikke så vanskelig
å nogenlunde gjenoprette. Den tunge industri der
imot, i første rekke metallindustrien, var ennu i
1924 bare nådd til 20—25 procent av før krigen.
Produksjonens størrelse har vel nu i de fleste indu
strigrener stort sett nådd eller passert førkrigsnivået
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
